Moskussafari på Dovrefjell

En av julegavene mine sist jul var noe så eksotisk som en safari til Dovrefjell for å se på moskus. Denne uken dro vi av sted, og vi var veldig spente på hva vi skulle få se - og om vi fikk se noe i det hele tatt. Dyr er dyr og ikke alltid så lett å "bestille". Litt skummelt syntes vi også det var - senest i juni ble en turist angrepet av en moskus. Vi fikk råd om hva vi skulle gjøre hvis vi plutselig møtte på en moskus bak en sving, og beskjed om å alltid holde oss 200 meter unna.

Vi gikk og vi gikk, og speidet og speidet. Etter en times tid kunne guiden vår peke ut den første moskusen for oss.

Kan du se den? 

Nå da? 

I fjellet en drøy kilometer unna så vi de første moskusene, og etterhvert lærte vi også oss hva det var vi skulle se etter; Små avlange brune og sorte klumper i skråninger og på snø. Ikke så lett å se detaljer, men likevel: Moskus! Oppdraget utført. 

Vi gikk enda et stykke innover i fjellet dit moskusen trekker på sensommeren og høsten. Vi håpet å finne enda flere dyr - og gjerne noen som var nærmere. 

Plutselig dukket det opp spor etter en voksen moskus og en kalv på stien vi gikk på; 

Underveis fikk vi høre historier fra andre turer og informasjon om moskusen, som ble gjeninnført til Norge tidlig på 1900-tallet og holdes under nøye oppsikt. Den norske stammen på Dovrefjell ligger på rundt 300 dyr. De er ikke så store, og egentlig ganske late, men de kan bli sinte, løpe opp mot 60 kilomter i timen - og hvert år er det episoder hvor folk kommer for nær og blir angrepet. 

Det er flere firmaer som arrangerer moskussafari, og mitt inntrykk er at de samarbeider i stedet for å konkurrere. Guiden vår ringte andre guider for å forhøre seg om hvor de hadde sett dyr. De første vi så var på andre siden av en elv og umulig å komme nærmere for oss. Vi gikk enda lengre innover i fjellet og så var det frem med kikkert igjen. Fem dyr lå i en skråning rett ovenfor oss, og vi nærmet oss forsiktig. 

Guiden kunne fortelle at det var tre kuer, en kalv og en okse (med ryggen til i midten av bildet). De så på oss og vi så på dem mens vi spiste lunsj og de drøvtygget. Moskusen er som kua, og har flere mager som det den spiser (for det meste vie-kratt) må gå gjennom.

Selv om moskusen ser mest ut som en ku har den mest til felles med sauer og geiter. Begge kjønnene har lange, buede horn.

Selv om de lå rolig holdt en av dem alltid øye med oss. Denne kua slapp oss ikke av syne.

Veldig avslappet mor med kalv

Ikke noe stress å spore her

Med teleskop kom vi enda nærmere

Oksen reiser seg - for så å legge seg ned igjen

På tide å spise litt til

Majestetisk med vind i pelsen

Siste rest av vinterpelsen er på vei av

Å gå med guide anbefales på det sterkeste. Ikke bare fikk jeg svar på alle spørsmål jeg måtte ha med en gang (Hvor lenge dier de? Hvor langt kan de gå på et døgn? Hva skjedde med turisten som ble angrepet i juni?) - men det føltes veldig trygt. Vi gikk også nærmere moskusen enn jeg hadde turt på egen hånd. Turen tok drøye seks timer, og vi gikk tilsammen i 17 kilometer. 

Snøhetta i bakgrunnen

Ikke bare fikk vi se - vi fikk også smake