onsdag 29. april 2015

Hva nebbet forteller



Det er flere ting enn størrelsen som gjør nebbet og kjernebiteren interessant. Hvis du sammenligner nebbet på disse bildene jeg har tatt av kjernebiteren på ulike tidspunkt kan du se at det endrer farge fra grått til svart. Dette skjer med nebbet til kjernebiteren i hekketiden, og er en fiffig liten detalj det er gøy å følge med på. På disse bildene ser du forskjellen ekstra tydelig;


Kjernebiterens nebb før hekketiden på det første bildet og i hekketiden på det siste. 



søndag 26. april 2015

Humlefakta - del 2


Det er stadig humler som summer over plenen og sjekker ut hva som blomstrer i hagen. Det helt store antallet har imidlertid uteblitt, og jeg husker ikke når humleaktiviteten begynte å ta seg opp i fjor. I dag så vi de første blåbær-blomstene, og det pleier de å like så da blir de nok snart flere. Jeg følger opp dette innlegget med enda noen flere humlefakta;

  • Humledronningen er den eneste som overlever vinteren og har i oppgave å lage nytt bol når våren kommer. 
  • Å ta livet av dronningen er det samme som å ta livet av 400 humler i familien hun er i ferd med å starte. 
  • Humler kan både lage bol langt nede i bakken og høyt oppe i trær. 
  • Humler samler pollen som den lagrer i hårene på kroppen samt i "bæreposer" på beina. 
  • Det tar tre-fire uker fra dronningen legger sine første egg til de første arbeiderne klekkes og produksjonen av honning kan komme i gang. 
  • Arbeidere og dronninger er genetisk like. De larvene som skal bli dronninger fores med en spesiell gele som kalles dronninggele. Arbeiderne fores med vanlig nektar.
  • Det finnes også gjøkhumler - som legger egg i andres bol og får andre humler til å fostre opp sine barn. 
  • Fjorårets dronninger dør på høsten, etter at de nye dronningene har flydd ut og paret seg med en hann for så å finne et sted å overvintre. 


lørdag 25. april 2015

Sprettent besøk



Ekornet som har besøkt hagen vår den siste tiden er virkelig noe for seg selv, med en særdeles mer spretten personlighet enn tidligere ekorn som har stukket innom. Her snakker vi virkelig om fart i rumpa. I dag våknet jeg av at det brukte markisen vi lot stå halvveis ute i går som trampoline. Etterpå føyk det rundt i hagen i en time, fra skillevegg til pallekarmer til blomsterpotter, fuglebad og foringsautomat. Svært underholdende!




På bildene under har det funnet nøtter ved fuglebadet som det hastet veldig med å få gravd ned i en blomsterpotte lenger borte på terrassen. Viltkamerastativet fungerer som springbrett.










torsdag 23. april 2015

Vår i skogen



Det er lite som kan måle seg med skogen i ettermiddagssol. 
Tørr skogbunn dekket av hvitveis og trær med lysegrønt skjær. 
Deretter 300 meter ganske rett opp til det fineste utsiktstedet. 





(Grevlingen besøkte hagen i går natt og sjekket ut pallekarmene. Filmen er lagt ut på Facebook

tirsdag 21. april 2015

Jernspurven





Jernspurven har kommet tilbake fra sydligere strøk og er innom hagen hver eneste dag nå. Den spiser på bakken fra tidlig morgen til solnedgang. Det er litt skvetten, men det kommer seg. Den har kjempefine brune sjatteringer og kan forveksles med en pilfink hvis man ikke forventer å se en annen brun fugl på plenen. Jeg tror den har blitt venner med rødstrupen for de er alltid her samtidig.





mandag 20. april 2015

Solsikkefrø er godt



Vi mater nesten bare med solsikkefrø i hagen. Vi kjøper frøene i store sekker fra Felleskjøpet - de selger frø hele året, noe som er viktig når man fuglemater også sommerstid. Solsikkefrø er populært hos de fleste artene, både de som forsyner seg av automatene og de som tar det som faller på bakken. I tillegg tåler solsikkefrøene fuktighet fra regn og snø - selv om vi i de våteste periodene må rense automatene ofte for ikke å få solsikkehager inne i dem. Skallet fra solsikkefrøene blir til gjødsel eller rakes enkelt sammen når de blir for mange.

Det er heller ikke bare fugler som liker solsikkefrø. Både ekornet og grevlingen tar seg gjerne noen munnfuller når anledningen byr seg.



lørdag 18. april 2015

Kjernebiter på besøk



Kjernebiteren er min absolutte småfuglfavoritt i hagen. Det massive nebbet gjør den eksotisk og gir meg litt dinosaur-følelse. En og annen fugl er innom flere ganger i uka, men jeg har ikke sett de store flokkene jeg så i fjor.

Her har jeg skrevet et lengre innlegg om arten.





fredag 17. april 2015

Akrobatisk ekorn



Jeg tror vi har fått et nytt ekorn på besøk i hagen.Det er i allefall mye mer sprettent enn tidligere ekorn vi har hatt på besøk. Som oftest snuser det rundt på plenen og på jorda under fuglemateren, men plutselig tar det seg en tur opp i høyden. Veldig morsomt å se!







onsdag 15. april 2015

Om å jage vekk rådyr, snegler og mose

Det er ikke bare innendørs mange av oss kjenner behov for å rydde og fjerne ting når våren kommer. Et av de aller sikreste vårtegnene er at søkeordene i bloggstatistikken min begynner å inneholde ord som "holde rådyr borte", "fjerne snegler i hagen" og "ta bort mose i plenen". Jeg har tidligere skrevet innlegg med mine tips om disse temaene og jeg tenkte jeg kunne dra de frem igjen - til de som ikke har lest dem før, eller trenger en repetisjon;

Om å holde rådyrene borte fra hagen
Rådyr er skikkelig søte i vinterhalvåret, og skikkelig plagsomme når våren kommer. Vi liker nemlig krokus og tulipaner like godt - men jeg vil ikke at de fine blomstene mine skal bli spist!

I dette innlegget har jeg samlet mine erfaringer med å holde stylterottene borte fra hagen i sommersesongen. Jeg må si at jeg fortsatt holder en knapp på blodmel-tipset. I år har både krokus og tulipanknopper fått stå fred.

Om å ta opp kampen mot iberiasneglene
Det andre året med egen hage gjorde sneglene sitt inntog. De var ikek vant til så mange godsaker i nabolaget, men skjønte fort at her kunne de ha fest. Jeg mistet en god del planter - og litt nattesøvn - før jeg fikk kontroll over hagen igjen. I fjor tror jeg at jeg plukket under tjue snegler til sammen hele sesongen, og jeg har samlet mine 10 beste tips for en sneglefri hage i dette innlegget.

Husk for all del å la de snille sneglene være igjen. Antallet frosk og padder i hagen  min har også økt i takt med at det har blitt mange flere planter samt skyggefulle og fuktige steder. Jeg mistenker at disse hagehjelperne også har noe av æren for at sneglebestanden har gått kraftig ned.

Om å få en grønn plen uten mose 
På denne tiden av året er det lett å få panikk. Før gresset begynner å vokse etter vinteren ser hele plenen ut til å være et eneste stort moseteppe. Utover sesongen blir det som regel litt bedre - men det er lurt å vite hva som skal til for å få en grønn plen med mest mulig gress og minst mulig mose - hvos det er det man vil ha.

Trikset er at mosen og gresset har helt forskjellig smak i hvor de liker å vokse. Vil du ha mer gress må du altså pleie gresset, samtidig som du gjør ting utrivelig for mosen. Jeg har skrevet mer om gress og mose i plenen i dette innlegget.

Vil du lese enda mer finner du alle innlegg om rådyr her. Alle innleggene om snegler er samlet i denne kategorien, og gressplenen har også sin egen kategori. I tillegg har jeg en egen kategori som heter Lure Løsninger, der du kan finne tips om mange ulike tema.


mandag 13. april 2015

Humlefakta - del 1




Jeg vil fortsette å ha fokus på humla i vår og sommer. De er så viktige for det som vokser og gror, og så trivelige å ha rundt ørene mens man jobber i hagen. Jeg har lest meg litt opp på humlefakta og tenkte dele noen av dem med dere;

  • Humlen gir oss en pekepinn på hvordan naturen rundt oss har det. 
  • I Norge finnes det 34 humlearter. 6 av disse står i fare for å bli utryddet. 
  • Humla er viktig både for ville planter, hageplanter og jordbruksvekster. En tilbakegang av humler vil få store konsekvenser både økologisk og økonomisk. 
  • Omtrent 30% av maten vi spiser er bestøvet av humler og bier. 
  • Humla er vekselvarm men når den flyr har den en temperatur som er ganske lik vår egen. Derfor er den avhengig av å varme opp før start. 
  • Summelyden humla lager er rett og slett humla som varmer seg opp ved å la vingene gå fort opp og ned. 
  • Årsaken til at det er færre humler og bier i dag er sammensatte, men endringer i hvordan vi driver jordbruk er medvirkende.  
  • En svekket humlebestand vil være ekstra sårbare for klimaendringer som i verste fall kan gjøre at de dør helt ut. 




Kilder: forskning.no, forskning.no 

søndag 12. april 2015

10 grunner for å dyrke grønnsaker i pallekarmer


Vi har ikke så stor hage, og pallekarmene opptar bare et lite hjørne av den. Likevel er de av det som gir meg størst glede i hagen. Gjennom hele sommeren gjør de oss selvforsynte med urter og salat. Bortsett fra litt jordforbedring og ommøblering ved behov er det lite jobb med dem i forhold til hva de gir tilbake. I dette innlegget gir jeg deg 10 gode grunner til å dyrke i pallekarmer, samt mine egne erfaringer med grønnsakshage i pallekarmer.

1) Du kan dyrke hvor som helst - så lenge underlaget tåler vekten av en jordfylt pallekarm og fukten som danner seg under. Pallekarmer kan settes direkte på gressplen, grusvei, sand og stein. I hagen vår er det mest leire, store steiner rett under overflaten og lite god jord. Pallekarmer er derfor perfekt. Du kjøper dem brukt fra firma som frakter varer i dem eller ny fra hagesentre eller andre butikker.

2) Jorden kan tilpasses det du vil dyrke. Sand? Grus? Leire? Sur jord? Ekstra gjødslet jord? Med pallekarmer kan du dyrke planter med ulike behov rett ved siden av hverandre og få alle til å trives.

3) Gulrøttene møter ikke motstand. I pallekarmer vil du aldri oppleve at stein og leireklumper gjør gulrøttene misformede slik de kan på friland.

4) Opphøyde bed er bra for knær og rygg. Det er mye enklere å gjøre hagearbeid i en pallekarm enn i bed som ligger på bakken.




5) Pallekarmer er så godt som ugressfrie. Unntaket hos oss er frø som kommer med luften eller med fuglene - det hender det dukker opp en og annen solsikke.

6) Jorden i pallekarmene varmes fortere opp og gjør at du kan så tidligere om våren. Vil du tjuvstarte enda tidligere kan de dekkes til slik at de fungerer som kaldbenker.

7) Fordi du kan tilpasse jorden og gjødsle ekstra kan du dyrke flere grønnsaker på mindre plass enn i ordinære grønnsakshager.

8) Det ser bra ut, det er fint med noe som vokser i høyden - og pallekarmer blir hva du gjør dem til. Du kan la de stå ubehandlet, beise dem nøytralt eller male dem i friske farger. Husk å bare male utsiden. Maling eller beis på innsiden vil kunne avgi stoffer til jorden som tas opp av det du dyrker i karmene.

9) Når du først har fått dilla på pallekarmdyrking er det lett å utvide. Bare legg til en til karm. Og enda en. Og kanskje en til.

10) Pallekarmene er vanskelige å nå for sneglene og det er også lettere å holde kontroll på andre skadedyr. I tillegg til høyden bruker vi knuste eggeskall langs kanten av kassene samt kobbertape nederst på hver pall. Snegler i salaten vil vi ikke ha!





Andre erfaringer jeg har gjort meg med dyrking i pallerkarmer;

Om man velger å dekke innsiden av karmene med noe (plast, duk eller lignende) er valgfritt. Det samme er hva man ønsker på bakken rundt karmene. Jeg ser at mange lar plenen vokse helt inntil. Det ønsker ikke vi fordi det gjør det mer kronglete å klippe plenen, samt at jeg ser for meg at det blir lettere å finne frem for sneglene. Vi har forsøkt både bark og skjellsand rundt våre karmer.  Jeg har lurt litt på om grus kan være både praktisk og pent, men kommet frem til at bark går mer i ett med fargene ellers i hagen.

I tillegg har jeg prøvd å holde gresset borte fra "pallekarmområdet" med et sånt fælt grønt lavt "gjerde" av plast. Dersom det fungerte var planen å bytte det ut med et i sink. Gjerdet ble imidlertid fjernet etter en drøy måned - det gjorde gressklipping umulig og var bare i veien. Nå har jeg gitt opp å få til en strømlinjeformet kant inn mot pallekarmområdet og belager meg heller på luking og shining et par ganger i sesongen.

Utfordringene med pallekarmer kan være å holde dem fuktige nok på varme dager, samt å opprettholde nok næring i jorda år etter år. Vi har hatt tilløp til maur og maurtue i våre et par år, noe som løste seg da vi begynte å gjennomvanne oftere i starten av sesongen. Å vanne med vannkanne holder ikke, selv med bare to høybed. Skal du ha pallekarmhage bør du ha tilgang til hageslange. På varme dager i tørre perioder setter vi sprederen rett mot karmene på kvelden og lar det stå til det drypper fra skjøtene.

Erfaringer fra hva jeg har dyrket, fått til og ikke fått til, finner du her og her.


Ingenting er som å plukke sin egen salat - hver eneste dag. 


fredag 10. april 2015

En gjenglemt matboks



I skogen i forrige uke fant jeg en matboks - tydelig glemt igjen av et barn på tur med barnehagen. Boksen lå i et ulendt terreng langt borte fra nærmeste barnehage. Jeg stusset litt, men fikk svaret da jeg bøyde meg ned for å se nærmere på navn og adresse. Hele boksen var nemlig full av merker fra tenner og klør. Her har nok reven eller grevlingen funnet seg en fristende godbit som de har fraktet med seg og brukt tid på å åpne. De har helt tydelig klart det til slutt, for boksen var åpen da jeg fant den.




onsdag 8. april 2015

Humlene har våknet



Jeg har sett en og annen humle i hagen tidligere i år, men i dag har jeg observert flere. De er alle sammen treige og litt forvirret og jeg antar det er dronninghumler som har stått opp fra vinterdvale og ser seg om etter et sted å lage bol.

Akkurat som med veps er dronningene de eneste som overlever når vinteren kommer. Når vårsola begynner å varme våkner de til igjen og begynner å lete etter et egnet sted å utvide familien. Humlene har bodd under terrassen vår i flere år, og der er de hjertelig velkommen tilbake. Å være nabo til et humlebol kan ikke sammenlignes med å få et vepsebol i hagen. For det første lager ikke humla bol på samme sted hvert år. Humla oppfører seg heller ikke aggressivt rundt bolet sitt og lar oss sitte og spise i fred rett ved der de flyr inn. Humla ser ut til å orientere seg etter objekter når den skal finne inngangen til bolet. De ble nemlig veldig forvirret om vi flyttet på potter eller lyslykter som sto i nærheten av inngangen.

Humlen trenger hjelp - bestanden er sterk nedgang og det blir færre og færre av dem. Det har gått så langt at enkelte humlearter er i ferd med å bli helt utryddet. Humlen er viktig for pollineringen i i naturen og uten humler blir det mye mindre av både frukt, grønnsaker og frø. Humlebestanden lar seg lett påvirke av landbruk, skogbruk og andre aktiviteter. Humlens hovednæring er nektar og de samler pollen som mat til avkommet.For oss som har hage og uteplass er det viktig å tenke på at humla skal finne mat når den våkner etter vinterdvalen. Anne på Moseplassen har laget en god oversikt over humlevennlige planter.

Jeg vil oppfordre alle til å være forsiktig med de store, litt trøtte humledronningene som vi ser ute nå. Å ta livet av en slik er det samme som å ta livet av 400 humler i familien hun er i ferd med å starte.


PS. På Ugleloftets side på Facebook la jeg i dag tidlig ut en film fra nattens hendelser i hagen. Utover våren og sommeren vil det bli lagt ut flere filmer der enn her inne på bloggen. For å få statusen med bilder og filmer opp i newsfeeden din må du jevnlig like innlegg som legges ut fra Ugleloftet.

tirsdag 7. april 2015

Frø til egen hage

Minstemors valg av blomster til sin egen lille hage. 


Pallekarmene har fått en oppussing, og i ettermiddag har jeg trillet jord og fylt dem opp. Det ble også plass til en etterlengtet "egen hage" til minstemor. Hun vil dyrke sine egne blomster, og vi har vært på gartneriet for å velge ut hva som skal dyrkes. Bortsett fra litt hjelp bort fra planter som krever mye å få til har hun valgt ut disse favorittene helt selv. Nå kan hun knapt vente til jorda er varm nok til å direkteså. Ikke lenge igjen nå!

Jeg klarte selvfølgelig ikke ta en titt på frø til spiselige saker som sto like ved. Disse posene ble mer eller mindre impulshandlet med i samme runde; 


Agurkurt, bredbladet gressløk og to typer plukksalat. 



mandag 6. april 2015

Grevlingbesøk



Hurra vi har grevling i hagen igjen! I natt hørte jeg knaselyder fra hagen, og da jeg så ut så jeg en grevling som mesket seg med nøttekransen vi laget til jul. I dag var gresset fullt av skall, og jeg håper dette besøket betyr at de har flyttet inn i grevlinghiet igjen.


lørdag 4. april 2015

Jakten på påskeeggene



Påskeharen var litt rampete i år, og la først igjen et helt tomt egg. Etterpå hadde han heldigvis tenkt seg litt om og kom med skikkelige egg fylt med godteri. For å finne frem til eggene måtte ungene løse hver sin påskerebus.




Rebus til påskeeggjakt lager du enkelt selv ved hjelp av litt fantasi, bildegoogling og paint. Rebusen til tomt egg finner du her. Vi har tidligere laget rebusløp ved hjelp av hint og gåter, det innlegget finner du her. Vanskelighetsnivå kan tilpasses alder og tålmodighet på de som skal løse gåtene.



fredag 3. april 2015

Fremdrift ved pallekarmene

Nå mangler bare jorden 


Påskens pallekarmprosjekt begynner å bli ferdig. Ved hjelp av litt inspirasjons-googling på pallekarmer kom jeg på den plassbesparende ideen å sette de to høye karmene helt inntil hverandre. Da fikk jeg plass til krukkene ved siden av slik jeg ønsket.  De nederste karmene begynte å bli råtne og er byttet ut. De øverste lever nok fire-fem år til. Den gamle jorden har blitt brukt til å planere deler av hagen ut mot skogen, samt til å fylle pottene som venter på georginer og andre fininger. Jeg bestemte meg for bark som bunndekker og er fornøyd med resultatet. Nå mangler bare ny jord i karmene - tilhengeren står klar i garasjen.

Minstemors hage har fått plass i den enkle karmen inntil stikkelsbærbusken, ved siden av ripsbuskene helt nederst i hagen. Hun har hjulpet til hele veien og gleder seg kjempemye til å få sine helt egne blomster å stelle. Hvis dere ser godt etter på det øverste bildet kan dere se at hun allerede har begynt å pynte området "sitt".


Ivrig hagehjelper

Skjellsand og gammel duk fikk bli under den nye duken - for å gjøre det minst mulig fristende for snegler og ugress. 

Ny duk på vei. 

Testing - testing. Hvordan skal kassene stå. 

Vi glemmer ikke dyr og fugler selv om vi arbeider hardt. 

torsdag 2. april 2015

Hushakkespetten



Vi har en flaggspett som stikker innom fast flere ganger hver dag. "Der kom hakkespetten igjen" sier ungene, og så beundrer vi den svarte og hvite og røde litt før vi fortsetter med vårt. I dag ble den litt forvirret fordi favoritt-foringsautomaten var blitt flyttet på. Skogen utenfor huset er full av flaggspetter, men de er ganske territoriale. Jeg håper hvert eneste år at flaggspetten vår skal ta med seg unger til hagen. Kanskje denne sommeren?