tirsdag 31. mars 2015

Endelig hagearbeid



Snøen har smeltet igjen og i ettermiddag ble det endelig tid og mulighet til en skikkelig økt med hagearbeid. Årets første prosjekt er å forbedre området rundt pallekarmene. De skal få ny sort duk under, forsterket sort duk langs kanten innvendig og ny god jord. Jeg har ennå ikke helt bestemt meg for om det blir bark eller grus mellom dem - begge har sine fordeler og ulemper. Det er også mulig det blir plass til en tredje pallekarm - den blir i så fall minstemor sin. Hun har etterlyst "sin egen hage" i flere år.

Under kan du se hvordan pallekarmene så ut i fjor vår. Da hadde jeg prøvd skjellsand rundt i et forsøk på å virkelig skremme vekk sneglene. Sneglene har for så vidt ikke vært et problem, men skjellsand er dyrt i lengden, og den holder seg ikke på plass der den skal være. Midtveis i sesongen var halvparten av sanden i plenen. Alle innleggene som handler om pallekarmene finner du her.





søndag 29. mars 2015

Drama ved fuglekassa



Vi lurer på om ikke blåmeisene allerede har startet hekkesesongen. I formiddag ble nemlig fuglekassen nærmest foringsplassen oppsøkt av et ekorn som virket veldig interessert i innholdet. Et blåmeispar gjorde det de kunne for å jage inntrengeren vekk, og etterpå fløy en av dem tilbake inn i kassa.

Bjørkefinken har også besøkt hagen for første gang i år. Det er godt å se at våren ikke stopper opp til tross for flere centimeter irriterende våt snø som ligger og sperrer for hagekos og hagearbeid.











lørdag 28. mars 2015

God påske



God påske til alle nye og gamle lesere. Jeg setter stor pris på kommentarer her i bloggen, mail med fine ord og likes på Facebook. Vi har planer om en rolig hjemmepåske, forhåpentligvis mye ute i både skog og hage. Akkurat nå er hagen dekket av et tykt lag med snø etter torsdagens imponerende snøfall. I skrivende stund tiner den både fra undersiden og oversiden, så planene om hagearbeid ser heldigvis ikke helt umulige ut. Håper alle sammen får en flott høytid uansett hvor den tilbringes. Kanskje vanker det også et påskeegg med favorittgodteriet i - akkurat slik ekornet og fuglene på Tretopphytta fikk i fjor?






onsdag 25. mars 2015

Jeg kom til finalen!







Hurra jeg kom til finalen i Moseplassens x-faktor konkurranse! Jeg blir kjempeglad om du stemmer på bildet mitt av humlen på honningknoppurten i den blå kategorien. På forhånd tuuusen takk!


tirsdag 24. mars 2015

Gult er kult

Fru Grønnsisik med venninner på bakken



Det er ikke bare krokusen som er knæsj gul i hagen for tiden. Store flokker av grønnsisik gjør også sitt for den litt tidlige påskestemningen. 



Herr grønnsisik i foringsautomaten. 


søndag 22. mars 2015

Hvor ble det av våren?

Snø sto ikke på bestillingen hos noen i dag. 


I dag tidlig myldret det av forvirrede trekk- og standfugler i hagen. Dette været var ikke drømmeværet for noen. Heldigvis vet de hvor de kan finne mat - og det er nå det virkelig er gøy å mate fuglene. Hver eneste dag ser vi nyankomne arter på plenen.


Kjøttmeis 


Blåmeis


Bokfink 


Kjernebiter

onsdag 18. mars 2015

Dyrene i Ugleskogen

En grevling som stakk innom hagen en sensommerlig ettermiddag. 


I forrige uke hadde jeg min hittil søteste ekornopplevelse. Plutselig føk det et ekorn rett over stien foran meg da jeg var ute og gikk. Rett etterpå kom det enda et ekorn, men denne gangen i trekronene over hodet mitt. Etter disse to fulgte enda to stykker, og mens de fire raste rundt og rundt og rundt stammen på en svær furu kom jammen meg nummer fem også. Jeg ble stående og se på dem i nærmere en halv time. Jeg antar det var unger - enten årets eller fjorårets kull. Tempoet de hadde på vei etter hverandre opp og ned og rundt stammen i trærne var fantastisk, jeg forstår ikke hvordan de klarer det. De var nesten ikke i nærheten av stammen! Jeg forventet å se et ekorn-fall når som helst. De pep og hvinte og var utrolig morsomme å se på. Dessverre fikk jeg bare filmet med et dårlig mobilkamera som ikke yter opplevelsen rettferdighet.

Dyrene som "fulgte med" da vi kjøpte huset vårt kom som en veldig hyggelig overraskelse. Det begynte med en veldig nysgjerrig rev som nesten ble med inn på kjøkkenet for å få roastbeef. Deretter oppdaget jeg en salamander i blomsterbedet, en grevling på plenen og rådyr i fuglematen. Da vi begynte å utforske skogen fant vi spor etter enda flere dyr - særlig spennende var det å finne elgbæsj helt opp til huset, og etterhvert også se dem rett utenfor huset en søndags morgen. Ugler hører vi utenfor soveromsvinduet titt og ofte, og forrige uke våknet vi midt på natten av revehyl. Om høsten er plenen full av frosk og padder på kvelden. Snegleproblemet forsvant da de gjorde sitt inntog. Så nysgjerrig ble vi på dyrene som vi både så, fant spor etter og hørte at vi kjøpte et viltkamera. Da fikk vi følge en grevlingfamilie med tre unger ikke mange hundre meterne fra huset, og fått sett mer på både rev, rådyr og elg. Etter fem år er dyrene noe av det absolutt beste ved stedet vi bor.



"Mamma det er noe som ikke er en fugl i hagen" 


Ekornet stikker innom om våren, men kunne gjerne vært her oftere. 


Spissmus finner vi dessverre ofte død. Det er fordi de utskiller et duftstoff
som gjør at rovdyr som fanger dem,  kaster de fra seg igjen. 


Takket være viltkamera vet vi at elgkua "vår" fikk to kalver i fjor. En søndags morgen stakk de innom hagen vår. 


Flaggermusene besøker hagen på sommerkveldene. 


Grevlinger og grevlingbabyer på viltkameraet. 


Rødlistet småsalamander. 


En padde som fant seg et fuktig og skyggefullt sted i drivhuset. 


Mus er søte så lenge de holder seg utendørs. Her hilser den på fru dompap. 


Revene er ofte å se på minnekortet i viltkamera. 

tirsdag 17. mars 2015

Vårrengjøring i fuglekassene

Kast ut det gamle og gjør kassene klare for nye familer.
Bruk hansker så er du sikker på å ikke bli bitt av fuglelopper eller andre småkryp.


Nå er det på tide å rydde ut av fuglekassene. Vi har vært for sent ute med vårrengjøringen de siste to årene. I det vi løftet på lokket har det allerede vært egg i kassene. I år kom vi før fuglene, og fikk ryddet ut fra alle sammen. Nå er det bare å vente på at årets fuglefamilier skal flytte inn. Hvordan det har sett ut, og hvem som har besøkt kassene tidligere år kan du blant annet se her og her.


Denne kassen har tydelig blitt brukt som tilfluktssted i vinter.
Å gi fuglene muligheten til å varme seg i gamle reir er grunnen til at kassene ikke bør rengjøres på høsten. 


Sjekk at kassene henger godt fast og fortsatt er trygge for fuglene. 


Ulike arter bygger reir av ulikt materiale. Vi fant både dyrehår, sagflis, gress, blader, mose og vatt.
I tillegg var det et gjenglemt egg  igjen nederst i en kasse. 


Klar for utskifting. Her har hakkespetten vært på jakt etter egg eller unger.
Vi byttet ut kassen med en som har stålplate rundt inngangshullet.



mandag 16. mars 2015

Min blomst med blå X-faktor


Den blå honningknoppurten og jeg har blitt gode venner med årene. Det var en av de første plantene jeg fikk da jeg anla et åtte meter langt bed på skyggesiden av huset. Avleggeren kom fra en bekjent, og jeg visste nok ikke helt hva jeg plantet. De første årene ble jeg overveldet over hvor fort den spredte seg og hvor rotete den la seg ut over plenen. Etterhvert som vi ble kjent har vi imidlertid funnet noen regler som gjør at vi blir enige. Vi gir og vi tar. Når jeg gir honningknoppurten litt støtte, legger den seg ikke utover plenen. Hvis den får stå i fred og blomstre gir den meg den gode lyden av summende humler og fornøyde insekter. Hvis jeg synes at honningknoppurten min tar seg for mye til rette, og river halvparten opp med rot, straffer den meg ikke. Den vet at den får leve videre et annet sted - enten den nå er i hagen til en nabo eller i komposthaugen. Mot slutten av blomstringen hender det at jeg får nok av honningknoppurten likevel. Da klipper jeg den ned til rota og dekker den til med jord. Da får jeg virkelig se at honningknoppurten er en venn for livet som absolutt ikke er langsint. Selv om den klippes ned sent på sommeren klarer den å blomstre enda en gang, med like fine blomster som på våren.

Jeg og humlene stemmer på honningknoppurten som blå kandidat i årets X-faktor konkurranse hos Moseplassen. Har du ikke en blogg slik at du kan delta, anbefaler jeg likevel å ta en tur innom for å se på de andre fine bidragene i den blå kategorien.

søndag 15. mars 2015

Dyrenytt

Faksimilie www.seher.no 


Dette må være det mest oppsiktsvekkende dyrebildet jeg noensinne har sett!
Morsomme (og bisarre) pinnsvin-filmtriks i NRK.
Er "elgfie" et uttrykk som har kommet for å bli? (Fra VG)
En grønn katt ga VG mange muligheter for ordspill.
Utrolig morsomme ekornbilder fra Russland. (Se og Hør)
Et viltkamera har fanget opp en rev og en kongeørn som sloss om et elgkadaver. (VG)

lørdag 14. mars 2015

Min blomst med rød X-faktor



Dette blogginnlegget burde egentlig kommet med duft-vedlegg. Jeg sår i utgangspunktet erteblomster først og fremst for lukten. Alle overskuddskrukker stappes full av jord og blomsterertfrø en gang i april eller når jorda er varm nok. Ungene hjelper mer enn gjerne til. Når krukkene spirer henter jeg pinner i skogen og lager høye pyramider som plantene kan slynge seg oppetter. I det blomstringen nærmer seg settes alle potter nær en av sitteplassene i hagen. En ved benken nederst mot skogen og pallekarmhagen. To ved middagsspiseplassen. En ved hengestolen. Flere ved frokostplassen og inngangsdøra - og noen på benken ved epletreet. Det lukter godt hele dagen, men kanskje aller sterkest i skumringen, når ikke sansene blir distrahert av alt det andre fine i hagen.

En fantastisk ting med erteblomster er at de blir flere jo mer du plukker. Så jeg plukker. Og plukker. Det står erteblomster i små vaser på middagsbordet, og stuebordet, i loftsstua og ved symaskinen. Aller best liker jeg vasene på nattbordet. Du vet det er sommer når du kan sovne til den frisksøte lukten av erteblomster. Ikke lenge igjen nå!

Den røde erteblomsten er min kandidat i Moseplassens X-faktor konkurranse. For å se alle de fine røde bidragene kan du klikke deg inn her.
 

fredag 13. mars 2015

Årets første blåveis



Se hvem jeg traff i skogen i dag! Til tross en natt med flere minusgrader, sto denne blåveisen og strålte på brun skogbunn i morgensolen. Har jeg nevnt at jeg elsker våren?

Jeg oppdaterer stadig innlegget mitt med Vårtegn for 2015. Tidligere i uka har jeg både sett årets første hestehov og en sommerfugl! Jeg har lagt til en ny kategori i år, inspirert av fokuset på humla og humlevennlige planter. Årets første humle stakk innom hagen i ettermiddag da jeg satt i solveggen og leste bok.

torsdag 12. mars 2015

Min blomst med hvit X-faktor


Se min kjole, den er hvit som snøen. Alt hva jeg eier, det er hvitt som den. 
Det er fordi jeg elsker alt det hvite, og fordi en krokus er min venn. 

Jeg er ikke bare venn med en krokus - men mange. De står under syrinbusken som var noe av det første jeg plantet i hagen. Hver vår er det like stas å se de små toppene sakte men sikkert arbeide seg opp av jorda, bli til hvite spir som så åpner seg og viser frem hver sin gule sol i midten. Man skulle tro at jeg var lei av hvitt i hagen etter vinteren, men slik er det absolutt ikke. Jeg liker tanken på at den fargen som for få måneder siden betydde vinter og kulde, nå betyr vår, varme og snart sommer.

Krokusen er min absolutte hvite favoritt i Moseplassens konkurranse om hvilken blomst som har det lille x-tra. Hele det hvite galleriet kan du se her. Har du en hvit favoritt?


onsdag 11. mars 2015

DIY - ullkuleprosjekter



Det er ingen hemmelighet at jeg liker ullkuler - og at det også er i ferd med å smitte over på resten av familien. I løpet av det siste året har vi hatt mange hobbyprosjekter med de fargerike kulene som utgangspunkt. Det er morsomt å se at mange andre også blir inspirert, og i dette innlegget har jeg samlet alle ullkuleprosjektene våre - hittil. Det kommer helt sikkert flere!

Du finner lenke til hvert prosjekt i teksten under bildene. Jeg kjøper mine ullkuler på Ebay, Etsy eller aller helst hos Søstrene Grene.



tirsdag 10. mars 2015

Min blomst med gul X-faktor



Da jeg ikke hadde hage, men måtte klare meg med noen få kvadrat med veranda i full sol, var det fint å ha litt trass i seg. Jeg ville ikke la meg begrense av verken størrelse eller temperatur. Jeg ville ikke nøye meg meg noen få blomsterkasser med begonia eller petunia slik naboene gjorde. Jeg ville ha en skikkelig hage på verandaen! Både tomater, gresskar og jordbær fikk jeg lirket på plass der ute. Alt trivdes og bar rikelig med frukt. Jeg plukket min egen salat, med egne sukkererter, reddik og krydderurter. Jeg overvintret ripsbusken min med stor varsomhet og omhu i den luneste kroken, under tak godt polstret med bobleplast og gamle håndklær. Naboene lo av meg. Det fineste på min hengende hage befant seg imidlertid i den store brede vinduskarmen inn til stua. Det eneste jeg fikk til å overleve der var mine flyttbare steinbed - sukkulenter plantet på små og store terrakottafat med minimalt med jord. Ikke bare overlevde de, de vokste og blomstret og gav meg lassevis med avleggere. Etterhvert ble de til flere og flere fat med ulike typer sukkulenter og steinbedsplanter. 

Da jeg fikk meg "skikkelig" hage på bakken, med større plass, kunne jeg egentlig anlagt et "skikkelig steinbed". Jeg liker imidlertid de flyttbare så godt at jeg bare har latt det bli med dem. De trives og blomstrer nesten like godt på bakken, og blomstrer etter tur gjennom hele sommeren. I fjor var det denne som blomstret aller vakrest og gnistrende. Den ble også veldig populær blant insektene. Min kandidat i klasse gul om å bli vinner i konkurransen om å ha det lille ekstra i klassen gul er derfor mine flyttbare steinbed, representert ved denne sukkulenten. Konkurransen kan du lese mer om hos Anne på Moseplassen . Hele det gule galleriet finner du her og om du ikke har egen blogg slik at du kan delta i konkurransen, anbefaler jeg en tur inn dit bare for å se på alle de flotte bidragene.



mandag 9. mars 2015

Jeg gikk en tur på stien

Kjøttmeis på flørtern.


Det er vår i skogen - endelig! Riktignok er det for tidlig for fuglereir og dyreunger, men likevel nok av spor og lyder og lukter. Da jeg satt meg ned ved bekken hoppet et ekorn en meter unna meg på bakken. Jeg vet ikke hvem som ble mest overrasket.





Hakkespetten sin vintermatpakke. En maurtue med tydelige hakkespettspor. 


Spor etter elg. 


Spor etter rådyr. 








Isen på vannet må gi etter for vårsola. 




Snaaaaart er vi der! 


Svartspetten holder seg i nærheten.