fredag 30. august 2013

Kjøttmeis - på oppdagelsesferd


  


Vi har hatt et lite opphold i fuglematingen etter at intet mindre enn ti ringduer inntok hagen og så ut til å ville bosette seg der. Ringduer er fine fugler, men de etterlater seg store mengder bæsj som ikke var så hyggelig å få under bare barnebein og deretter inn i huset. Nå har vi startet matingen igjen og småfuglene er ikke vanskelige å be. Her er det både dompap, kjernebiter, blåmeis, kjøttmeis, pilfink, grønnfink, flaggspett og rødstrupe innom på daglig basis. 

Mens de andre fuglene i hagen holder seg på og i nærheten av foringsautomaten, er kjøttmeisen stadig å se andre steder. Den sitter på bålpanna, på vedstabelen, på utsiden av vinduskarmen og forsøker å henge fast på plantene i bedet. Den besøker gjerne foringsplassen i store flokker, og det kan gå ganske hardt for seg når de sloss om den beste maten.

Kjøttmeis (Parus Major)

Utseende og lynne; Kjøttmeisen blir 14-16 cm lang. Kjønnene er nesten like, men hunnen har mer diffuse farger enn hannen. Ungfuglene har også mattere farger og hodet er merbrunsvar. Kjøttmeisen er menneskevant og finnes nesten overalt. De er blitt observert flyvende inn vindu for å hente mat og kan bli tamme nok til å spise av hånden.

Tilholdssted: Arten finnes overalt men er mest tallrik i løv- og blandingsskoger i lavlandet. I Norge finnes kjøttmeisen i mesteparten av landet, med unntak av de ytre kyststrøkene av Troms og Finnmark. Til fjells finnes den i bjørkebeltet opp til 1000 meter over havet. Den er både en stand- streif- og trekkfugl.

Spiser; Kjøttmeisen er ikke kresen og spiser det meste. Den tar alt fra insekter og andre smådyr til frø, brød og avfall vinterstid. Den hakker også ofte kjøtt og talg fra døde dyr og etterlatte bytterester etter store rovdyr.

Redebygging; Denne hulerugeren tar i bruk nesten alle slags trehull i skog og ved bebyggelse. Den kan hekke i murhull, ventilåpninger, postkasser, under motorlokk og i mer tradisjonelle fuglekasser. Reiret bygges av hunnen og består av mose foret med hår, fjær og ull. I første halvdel av mai legges 8-10 egg som ruges av hunnen i 13-14 døgn. Ungene mates av begge foreldre og flyr ut etter 18-20 døgn.






Da jeg dukket ned i bildearkivet for å finne fine bilder av kjøttmeisen ser jeg at de fleste er tatt vinterstid. Mens jeg så på dem begynte jeg å glede meg til frost, snø, islykter, nye fuglearter, hjemmelagde meiseboller, jul og det som hører vinteren til. Først er det imidlertid høsten som skal nytes. Årstider er en fin ting.





Disse artene har besøkt foringsplassen vår hittil i år. Trykker du på navnet til fuglen kommer du til innlegg om arten;
4) Skjære
12) Kråke
14) Dompap
17) Toppmeis
19) Gulspurv
21) Hønsehauk (?)
22) Bokfink
24) Ringdue
26) Måltrost
28) Linerle
29) Stillits

onsdag 28. august 2013

Evaluering av spiselige ting i hagen i 2013 og spiselige planer for 2014

I år har jeg sådd følgende i og i nærheten av pallekarmene;

Reddik (vanlig) - Spirte fort og tidlig. Ble markspist etterhvert og mye ble kastet.
Reddik (avlang) - Spirte fort og ble fort stor. Virket ikke like populær hos marken.
Gulrot (vanlig) - Første året mitt med gulrøtter. Direktesådd og kunne vært priklet bedre for større røtter. Ble likevel veldig god og søt.
Gulrot (rød) - Viste seg å være vanlig gulrot.
Bladpersille - Dårlige frø som spirte sent og ble bittesmå planter. Trist siden det er min favoritt i salat.
Sukkererter - Søte og gode og alt for mange. Klarer ikke spise unna alle. Ble støttet opp for sent.
Bønner - Trodde ikke de hadde spirt i år men da jeg luket unna jordskokken fant jeg to planter som hadde klart å bære frem tilsammen kanskje 10 bønner uten særlig sol og uten å bli støttet opp.
Jordskokk - Har (delvis planlagt) tatt over den ene pallekarmen men blir ikke runde og knudrete som i butikken. Får bare røde tynne røtter som ikke frister å spise.
Tomat - Sådd for sent. Enda usikker på om de rekker å bli modne.
Agurk - Årets høydepunkt. Min første agurkhøst ble en suksess. Planten trives i solkroken inntil drivhuset og å plukke egne agurker til salat og pålegg er fantastisk.
Diverse typer salat - Et must have. Hadde ikke ruccula i år men en annen type bladsalat som ikke gikk i blomst så fort.
Spinat - kom ikke særlig godt opp i år
Rødbeter - Ble bare tynne spirer
Dill - Gikk fort i blomst men god så lenge den varte
Persille - Kom ikke opp
Koriander - Deilig i salater og på annen mat. Populær hos ungene.
Gressløk - Nam nam! Håper den overvintrer.
Stripete gressløk - Litt hard ubehandlet men håper den også klarer vinteren.
Gresskar- Kom ikke opp.
Mynte - Liten tilbakegang da den ene krukken døde. Ser ut til å komme sterkt tilbake.
Kryptimian - Klarer seg fint men glemmer å bruke den.
Pipeløk - Sto for tørt i for liten potte og har spirt dårlig.

Generelt veldig fornøyd med avlingen i mine to pallekarmer. Klarte å holde maurene unna ved å strø maurkverk på utsiden av karmene på begynnelsen av sesongen. Jordforbedret med kugjødsel før såing. En del av det som ikke kom opp ble ikke priklet godt nok eller fikk ikke nok vann mens de spirte. Andre var nok dårlige eller feile frø fra (nett)butikkens side. Må klare å begynne å tenke hage allerede i januar for å klare å få modne tomater!



Planer for 2014;
Generelt: Ikke så mye forskjellig og mer av det vi spiser ofte. Prioritere salatingredienser som vi bruker mye av på sommeren.
Bytte all jord i jordskokkpallekarmen for å fjerne jordskokkene helt. 

Avlang reddik: Så tidlig og jevnt gjennom hele sesongen
Bladpersille: Mye! Så gjerne inne for raskere spiring.
Sukkererter: 3-4 planter er nok (gjøre klar støtte før de spirer)
Bønner: 4-6 planter (gjøre klar støtte før de spirer)
Tomat: Såes i januar og pleies inne før de settes ut i drivhuset. Husk store potter og mye vann og næring. Trives ikke i pallekarmene (for mye vind og vær?) men kan gjerne stå i potter på terrassen.
Agurk: Flere planter i store potter på lune steder på terrassen.
Salat: Ulike typer som såes gjennom sesongen
Spinat: Så tidlig så fort jorda er varm og duken er lagt på karmene.
Persille: Så inne og ta ut.
Sitronmelisse: Godt på desserter.
Dill: Så inne og ta ut
Koriander: Så inne og ta ut
Gressløk (vanlig og stripete): Krysser fingre for at de overvintrer
Gresskar - Fordi det er gøy og ungene liker å følge utviklingen dag for dag. Vurdere potte på terrassen for lunere plassering.
Mynte - God i vann og som knask
Kryptimian - Bruke på kylling og i saus.
Pipeløk - Flyttes til pallekarmen for mer tilgang til vann.


Har også lyst på en type løk. Forsøkte vårløk og vanlig løk i fjor uten suksess. Kan komme av maurinvasjonen så det er verdt å prøve igjen. Gressløk skal visstnok være enkelt men jeg har aldri fått det til. Hadde vært greit å dyrke sin egen siden vi bruker mye.  Kunne også tenke meg å forsøke rosenkål. 

Andre spiselige ting i hagen som videreføres; 
Trippelt epletre: God blomstring men lite frukt. Fortsatt en grein som verken blomstrer eller bærer.
Søyleepletre: Klarte bære frem 5 epler til tross for at det ble anskaffet sent i sesongen. Håper det vokser seg høyt og flott.
Rød rips: Populær hos ungene og har til tross for at det har stått uten nett også klart seg for fuglene.
Hvit rips: Fortsatt liten men bærer litt.
Solbær: Trives ikke der den står - for lite og næringsfattig jord. Vurderer å flytte i pallekarm eller til stikkelsbærbusk.
Stikkelsbær: Årets impulskjøp. Fikk masse bær jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med.
Markjordbær: Overalt og i potter og spann. Gir god lukt og god smak.
Bringebær: Villbringebær nederst mot skogen. Truer med å jobbe seg oppover i hagen. Luke villskudd og plukke bær.
Blåbær: Kom tidlig men ikke i så store mengder som jeg hadde håpet. Bedre lykke neste år.
Tyttebær: Mye tyttebær i år. Syltetøy i (fryse)boks.

Har du noen ideer eller ser noe du synes mangler tar jeg gjerne i mot tips til andre spiselige vekster vi kan dyrke i hagen! 

tirsdag 27. august 2013

Erteblomster


I år forsøkte jeg meg på å forkultivere erteblomstene inne i håp om at de skulle blomstre tidligere. Det var ingen stor suksess. Blomstene fikk nok litt sjokk når de ble plantet ut, og de frøene som ble sådd på friland blomstret før de som hadde startet spiringen inne. Jeg endte tilslutt opp med veldig mange erteblomstplanter, og alle fikk ikke plass på terrassen som opprinnelig planlagt. Noen måtte nøye seg med en plass på det mest skyggefulle stedet i hagen, med kun et lite snev av morgensol. Overraskende nok er det disse som har klart seg best, vokst ivrigst og blomstret lengst. De står ved inngangen til både hus og hage og gjør at jeg flere ganger om dagen kjenner den søte gode lukten fra blomstene. Om kvelden plukker jeg ofte inn en bukett. Det beste med erteblomstene er jo at jo mer du plukker - jo mer blomstrer de.

mandag 26. august 2013

DIY Strikkeoppskrift - Basic lue



Jeg liker best å strikke mine egne luer - da får jeg dem i de fasongene jeg liker best, og i de materialene jeg liker. For å holde ørene varme strikker jeg kun i ull og alpakka. Akryl og bomull er bannlyst på mine pinner. Det er forhåpentligvis enda lenge igjen før luesesongen begynner, men jeg har flere luer planlagt både til meg selv og resten av familien så det er greit å starte tidlig.

Denne luen er inspirert av flere luer jeg har sett på andre. Jeg ville ha en enkel lue med lang vrangbord og jeg ville bruke dette garnet fra Sør Afrika som jeg kjøpte i California for et par år siden. Dette er min første lueoppskrift og den er så enkel og basic at alle som kan strikke rett og vrangt og felle av kommer til å få et fint resultat. Den kan varieres med kortere vrangbord, hele luen i vrangbord, lengre parti glattstrikk før felling, med oppbrettet kant, med striper eller kanskje en rad med mønster etter vrangborden. Den er også enkel å gjøre større (legg opp flere masker) eller mindre (legg opp færre masker). Slik den er nå er den tettsittende til meg (strl small), baggy til storebror (8 år) og akkurat litt for stor og vid til lillesøster (5 år) Prøv den gjerne på underveis mens du strikker for å få perfekt lengde.

Dersom du strikker luen hadde det vært hyggelig med en tilbakemelding i kommentarfeltet - og gjerne link til blogginnlegg om du lager det.

Luen på storebror

BASIC - en lueoppskrift fra Ugleloftet

Legg opp 92 masker på pinne nummer 3,25 (du kan bruke 3 eller 3,5 som alternativ). Du kan bruke strømpepinner (5 stk) eller Magic loop slik jeg gjør på bildene. Merk starten av omgangen med en maskemarkør, foreksempel slike du får kjøpt hos Ugleloftet på Epla. Strikk 2 rett og 2 vrang på rundpinne eller strømpepinne i 27 omganger. Skift til pinne nummer 4 og strikk til hele arbeidet måler 16 cm. Strikk en omgang hvor du feller to masker slik at du har 90 masker på pinnene når du starter fellingen. Fell slik

1: Strikk 8 masker og 2 masker sammen - gjenta ut omgangen (81 masker igjen på pinnene)
2: Strikk hele omgangen rett
3: Strikk 7 masker og 2 masker sammen - gjenta ut omgangen (72 masker igjen)
4: Strikk hele omgangen rett
5: Strikk 6 masker og 2 masker sammen - gjenta ut omgangen (63 masker igjen)
6: Strikk hele omgangen rett
7: Strikk 5 masker og 2 masker sammen - gjenta ut omgangen (54 masker igjen)
8: Strikk hele omgangen rett
9: Strikk 4 masker og 2 masker sammen - gjenta ut omgangen (45 masker igjen)
10: Strikk hele omgangen rett
11: Strikk to masker sammen og en maske rett - gjenta ut omgangen (30 masker igjen)
12: Strikk hele omgangen rett
13: Strikk to og to masker sammen (15 masker igjen)

Klipp av tråden og bruk en nål til å dra den gjennom de 15 maskene som står igjen. Fest trådene og luen er ferdig.

Bruk et garn du liker og som passer pinnestørrelsen som er oppgitt. Velger du tynnere garn blir luen luftigere. 

Når luen er  omtrent så lang som du vil ha den starter du fellingen.
Maskemarkører finner du inne på foreksempel hos Ugleloftet på Epla (trykk for å følge linken direkte inn) 

Dra en tråd gjennom de siste femten maskene, fest alle tråder og luen er ferdig. 


søndag 25. august 2013

Slipp uglene løs - det er høst!

Glimt av årets kolleksjon fra Ugleloftet. 

Selv om vi har sittet ute i sola og gått barbeint i gresset i dag er det unektelig høst i lufta. Oppe på Ugleloftet har uglene hoppet frem fra sommerdvalen sin og gjør seg klar til å bli både pulsvarmere, ugleposer og andre spennende ting. Besøkene i butikken min på Epla har også tatt seg opp, og det tikker stadig inn bestillinger og hyggelige tibakemeldinger. Kjempekoselig!


Mens jeg jobber med dem trer uglenes personlighet frem og jeg kan nesten høre de skravle mens jeg syr. 


Maskemarkører klare til utsending. 

lørdag 24. august 2013

Hageshopping

Jeg har klart meg overraskende bra når det kommer til impulskjøp til hagen denne sesongen. En stikkelsbærbusk har det blitt og noen sommerblomster. Førstnevnte ble en stor suksess men sommerblomster har vel og kommer vel aldri til å bli en favoritt hos meg. Jeg liker stauder og løkblomster som trofast kommer om igjen og om igjen og blir større og finere for hvert år.

Desverre var det mange av alliumløkene mine som ikke klarte seg gjennom siste vinter så dagens innkjøp kan ikke sies å komme under kategorien impuls. Nærmere 40 løk skal plantes i bed og kasser og gjøre at jeg gleder meg enda mer til våren! Allium er en av mine absolutte favoritter. De er robuste og solide, og dekorative både før og lenge etter de har blomstret. Jeg er svak for sirkler og runde former og disse "svevende ballene" gjør seg i alle bedene mine synes jeg.

Allium i blanding "Fantasia"

Allium "Gladiator"

Allium "Summer drummer" 

Før våren kommer imidlertid en lang vinter - som også har sin sjarm og lyspunkter. Julerosene skal visstnok blomstre midtvinters på steder uten snø - og så fort snøen smelter på steder som her. Jeg har ønsket meg juleroser lenge og tok med meg disse også. Kanskje de kan blomstre tidligere om jeg planter dem i en stor potte som står i le for vær og vind og snø? 


Hvit julerose 

Alle bildene er lånt fra Bakker-Norge  og det er også der jeg har handlet alle plantene. 

torsdag 22. august 2013

Årets første sopptur

Dobbelt så mye som dette ble fangsten tilslutt.
Akkurat nok til at vi får stekt kantarell som tilbehør til middag to dager denne uka. 

Årets første offisielle sopptur ble gjennomført forleden kveld. Jeg har lett litt etter sopp mens vi har vært i skogen tidligere uten å ha sett så mye som et snev av kantarell. I forfjor var det masse kantarell allerede i juli, og sopphøsten i fjor var også veldig bra. I år fant jeg veldig lite og det har nok vært for tørt på sommeren til at jeg har noe håp om at det vil ta seg opp - i allefall for kantarellens del. Det var til og med helt tomt for sopp på de superhemmelige superutilgjengelige kantarellstedene mine og det er første året siden jeg begynte å plukke sopp. Enda er det håp for traktkantarellen og den svarte trompetsoppen som kommer senere på høsten. Jeg krysser fingre!

Heldigvis har vi fortsatt igjen av den tørkede soppen fra i fjor. Både kantarell, traktkantarell, piggsopp og trompetsopp finnes på glass i kjøkkenskapet. De holder seg i årevis og jeg bruker dem både malt i morter som krydder til sauser og gryteretter, og oppbløtt i vann og stekt som fersk sopp. Du finner også tørket sopp til salgs i Eplabutikken min.

Her kan du lese mine tips til hvor du finner kantarell og annen sopp og her finner du alle innleggene jeg tidligere har skrevet om sopp.

Et snev av høst i lufta nede ved vannet. 


Fuktskadet og ubrukelig kantarell. 


Rognebær - hvordan var det nå igjen. Hadde de sammenheng med
hvor mye snø vi får til vinteren? 


Skogens gull! 


onsdag 21. august 2013

Dilla - Nytt blad!



Gjengen bak Epla har kommet med et nytt inspirasjons- og håndarbeidsblad. Her finner du enkle og litt mer avanserte prosjekter, ideer, inspirasjon og kjøpetips. Anbefales! 

Lillesøster ble både inspirert og fikk dilla da hun så dorullprinsessekronene i bladet. 

tirsdag 20. august 2013

Bueskyting med barn



Da storebror ønsket seg en pil og bue fra lekebutikken i bursdagsgave bestemte vi oss for at han like godt kunne få The Real Thing fra sportsbutikken. Han fikk et little banshee kit fra XXL.  og det har vært en stor suksess både hos store og små i familien. Foreløpig har vi følgende regler for bruk av utstyret;

1) Pilene oppbevares hos de voksne mellom hver gang man skal trene på å skyte med dem.
2) Det skal alltid være en voksen tilstede når man skyter.
3) Skyting foregår alltid i skogen.
4) Skyting foregår alltid mot en blink som man har avtalt på forhånd, som oftest et tre eller en selvlaget blink.
5) Alle som er med for å se på bueskytteren i skogen må stå bak den som skyter.







søndag 18. august 2013

Oppskrift: Stikkelsbærsorbet




Dette er første året vårt med stikkelsbær i hagen og sorbet ble mitt første forsøk på stikkelsbærdessert. Den ble stor suksess hos både store og små. Oppskriften kan tilpasses etter hvor mye bær du har tilgjengelig. Husk at det er forskjellig størrelse på ismaskiner, ender du opp med mer bærsaft enn ismaskinen rommer etter koking og siling kan du lage sorbeten i flere omganger. Selve saften kan godt lages dagen i forveien, da får den god tid til å avkjøles før du har den i ismaskinen.

Enkel stikkelsbærsorbet

Du trenger;
500 gram stikkelsbær
1 dl vann
1 dl sukker eller søtning etter smak
1 ts gelatinpulver
1/2 ts vaniljepulver
Noen blader mynte eller sitronmelisse til pynt




1) Plukk, rens og vask stikkelsbærene.
2) Kok opp vann og stikkelsbær og la det koke i noen minutter til bærene går helt i stykker.Tilsett sukker eller annen søtning og vaniljepulver og la det koke noen minutter til.
3) Ta kjelen av platen og rør inn gelatinpulveret.
4) Press bærene gjennom en finmasket sil og avkjøl blandingen i kjøleskap noen timer til den er helt kald.
5) Skru på ismaskinen og hell blandingen i. La den kjøre til ønsket konsistens og oppbevar eventuelt sorbeten i fryseren til den skal spises.

Serveres med mynte eller sitronmelisse



torsdag 15. august 2013

Turmat: Pannekaker




Pannekaker er superenkel turmat som krever lite av utstyr i sekken. Det er godt både til frokost, lunsj, middag eller kvelds og kan spises med søtt tilbehør som sukker og syltetøy eller med grovere mel i røren og bacon på toppen. Pannekakerøren lages før dere drar og helles oppi en flaske. Har du en trakt går det enklere. Ha smør til steking i en boks og ta med ønsket pålegg. Tar du med en stekespade går stekingen lettere, men glemmer du den kan en pinne gjøre nytten.

Dette er vår pannekakeoppskrift; 

6 egg
5 dl mel (gjerne halvt om halvt grovt og fint)
1 ts salt
7 dl melk
50 gram smeltet smør
Sukker hvis ønskelig
Litt vaniljepulver hvis pannekakene skal være søte


Varm pannen og smelt smøret. Dersom vi lager baconpannekaker har jeg baconet i først og så røren over når
 baconet har fått farge. 

Hell i røre. Prøv deg frem, men jeg synes det er enklere å få til tynne pannekaker på stormkjøkken. 


Vær forsiktig og hold små barn unna flammen på stormkjøkkenet som plutselig kan være større enn forventet. 


Ta på ønsket pålegg. 


Sukker kan selvfølgelig også oppbevares i en boks, men vi liker best å ta med uglesukkerbøssa vår.
En teipbit over hullene gjør at det ikke blir søl i sekken. 


Maten er servert! 



tirsdag 13. august 2013

Humler og solsikker



I dag har sola og regnet sloss om plassen i hagen. Flere ganger har det regnet på den ene siden av huset og vært sol på den andre. Humlene benyttet minuttene mellom hver regnskyll til å dykke langt ned i solsikkene. De har gjensidig nytte av hverandre - samtidig som de matcher. 






mandag 12. august 2013

Fugleportrett: Storskarven




Storskarv (Phalacrocorax carbo) er en kystbunden dykkende sjøfugl som tilhører gruppen skarver en familie i gruppen pelikanfugler. Det finnes to undergrupper storskarv i Norge. I Tromsø finnes det kolonier flere steder - og de er enda en av de tingene jeg tok som en selvfølge da jeg vokste opp og som etter noen år borte oppleves som spennende og eksotisk.

Storskarven er en trekkfugl som kan bli opp mot en meter lang. Vingespennet er 130-160 centimeter og fuglen veier mellom 2 og 3 kilo. Beina er korte og sitter langt bak på kroppen noe som er karakteristisk for gode dykkere. Skarven har en fjærdrakt som suger til seg vann, til forskjell fra andre dykkere som har vannavstøtende fjærdrakt. Dette gjør skarven til en av havets aller beste dykkere da den ikke trenger bry seg om oppdrift fra fjærdrakten. Den er kjent for å kunne dykke svært langt ned og har blitt sett jaktende på en makrellstim. Den regnes som en sosial fugl som er lett å lære opp.

Den sorte og lett gjenkjennelige fuglen trives langs kysten og ved større innsjøer og elvemunninger der maten er lett å få tak i på grunna. Storskarven hekker i kolonier som kan bli store, gjerne opp til flere hundre par. Eggene legges fra april til juni og derfor man kan minne alt fra egg til flygedyktige unger om man besøker en slik hekkekoloni. Den bygger reir av kvister og plasserer det oppe i et tre eller på en berghylle. Hunnen legger vanligvis 3-4 egg som er lys blågrønne i fargen. Den ruger i ca 27 dager og ungene blir i reiret i ca 50 dager.