søndag 21. april 2013

Par i hjerter

Bokfinkhannen har helt andre farger enn hunnen.

Flere og flere av stamgjestene våre dukker nå opp med en make ved sin side for å spise frokost, lunsj, middag eller kveldsmat. Det er kurtisering og krangling og kjefting og jaging dagen lang. Jeg trodde ikke småfugler kunne lage så mye bråk, men når vi våkner til flokker på 40 skravlende bjørkefink om morgenen er det nesten sånn at vi må lukke soveromsvinduet.


Hos stjertmeisen er kjønnene så godt som like. Mot slutten av vinteren mener jeg likevel å kunne se at de delte seg opp
i par som fulgte hverandre tett før de ble borte fra foringsplassen. Kanskje dette er en hann og en hunn?



Dompaphannen har knallrødt bryst. Disse kommer aldri alene. Ser jeg den ene er den andre aldri langt unna.  
(Bokfink i bakgrunnen)

Bjørkefinhannen har sort hodeparti der hunnen er mer brunlig. Disse ankommer alltid i store flokker.


Hos grønnfinken har hannen mer klargrønn farge. Det ser ut som mating er en del av kurtiseringen.



Hos meisene er kjønnene stort sett like, eller med relativt små forskjeller som er vanskelig å få øye på for en utrent som meg. På finkene er det enklere å se hvem som er hann og hvem som er hunn. Hannen har som oftest flere og sterkere farger enn hunnnen.


Hannen hos kjernebiterne har mer rødt i brunfargen på hodet enn det hunnen har.
(Bokfink i bakgrunnen)


Også hos grønnsisiken er det hannen som har pyntet seg mest og er klargul der hunnen er mer spettet.

Svarttrosten som har overvintret her har fått seg kjæreste. I tillegg har det dukket opp flere svarttrostpar, de er de siste som forlater foringsplassen i skumringen.

Fuglekongen, eller furulusa som den noen steder omtales som, har også tatt med seg en make. Hos disse ligger forskjellen i fargen på "kronen". Hannens krone er mer oransje enn hunnens. Rødstrupen har også fått seg make, og spettmeisen og ringduen dukker alltid opp parvis til måltidene.

Hannen hos svarttrosten er sort mens hunnen er mer brun og spettet i fargen.


2 kommentarer:

  1. Så fint å se de ulike fuglene i hann- og hunn-drakt. Jeg stusset litt over bokfink-hunnen her, hun er jo ganske så kjedelig i fargene i forhold til hannen. Mye lettere å gjenkjenne hannen også hos grønnfinkene.
    Ønsker meg dompap og en diger flokk med bjørkefink! Og så ønsker jeg meg stær... Kommer nok :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bokfinkhunnen var faktisk den som fikk meg til å skrive innlegget. Jeg lurte først på om det var en ny art, jeg visste ikke at de var så blasse. Dompapene mine har blitt skikkelig uredde. Bjørkefink har jeg nok av til å dele - og jammen så jeg ikke stær ved vannet forleden dag også.

      Slett

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen en kommentar!