tirsdag 30. april 2013

Sommermating er kjempegøy!

Stillits


Tenk at jeg tidligere år har sluttet å mate fuglene i det snøen forsvinner og alt jeg har gått glipp av! Hver eneste uke dukker det opp nye arter i hagen, og de forsyner seg grådig. Finkene er i flertall nå og det merkes på forbruket av solsikkefrø. Om vinteren er det flest meiser, og nøtter og fett det går mest av. Vi fyller oftere på mat nå enn det vi gjør midtvinters og det ser ikke ut som de lar seg skremme veldig langt vekk av hagearbeid og lekende barn. De forsvinner, men holder oss nok under oppsikt. Med en gang vi er noen meter unna er de nemlig tilbake og forsyner seg.

Av gjestene fra i vinter er det svartmeisen, rødstrupen, spettmeisen, pilfinkene og flaggspetten som besøker oss fast. Gulspurven var så vidt innom før den ble borte igjen. Dompap, grønnsisik og grønnfink kom på slutten av vinteren og er fortsatt å se daglig på foringsplassen. Blåmeisene er fortsatt innom av og til, men kjøttmeisen er så godt som forsvunnet. Forsvunnet er også stjertmeisen, nøtteskrika, toppmeisen og løvmeisen.


Bjørkefink  

Bokfink

Kjernebiter
  

Måltrost

Jernspurv

Linerle

Ringdue


Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;
(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til innlegg som omhandler arten)

4) Skjære
10) Pilfink
11) Grønnfink
12) Kråke
14) Dompap
17) Toppmeis
18) Grønnsisik
19) Gulspurv
21) Hønsehauk (?)
22) Bokfink
23) Bjørkefink
24) Ringdue
25) Kjernebiter
26) Måltrost
27) Jernspurv
28) Linerle
29) Stillits
 

mandag 29. april 2013

En pluss en pluss en

 
 

Dette var det som ventet meg da jeg var nede i skogen for å sjekke svarttrostreiret lørdag. Det ene lyseblå egget hadde fått selskap av enda ett. I går insisterte minstemor på å være med for å se på eggene. Da jeg løftet henne opp slik at hun fikk nesa over reirkanten så hun dette;

 
 
 


Det ser ut som trosten legger ett egg i døgnet. Så vidt jeg klarer å lese meg til er det en myte at fuglemor skyr redet sitt dersom vi mennesker tar på egg eller unger - men jeg lar være likevel. Nå skal hun slippe daglige inspeksjoner og få ruge uforstyrret. Jeg håper virkelig jeg er den eneste som klarer å finne dette reiret, at hun får ligge i fred for rovdyr og andre fugler og at det kommer unger her før 17.mai.



Regn

 
 
En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
 
(Sigbjørn Obstfelder)
 
 


 

 

 

søndag 28. april 2013

Hjemmelaget nattkamera




Vi har ikke viltkamera, og skal jeg være realistisk så blir det nok en stund til det blir anskaffet også. Det jeg derimot har er gode ideer, og en mann som hjelper til med den praktiske gjennomføringen. Sist jeg tok bilde av grevlingen var det bare en tilfeldighet som gjorde at jeg oppdaget den i stupmørket rett utenfor stuevinduet. Jeg åpnet terrassedøren og der sto den. I ettertid har jeg skjønt at det ikke var første gangen - og heller ikke siste. Meiseballer forsvinner, det samme gjør epleskrotter. En gang fikk den litt rå ørret og borte ble det, men uten at jeg fikk se noe som helst.

Jeg ville ha lys! Jeg ville ha lys og noe som fortalte meg at det er noe som rører seg i hagen. En tur på Biltema og denne bevegelsesaktiverte solcelledrevne lampen ble med hjem. For å få den nært nok matfatet til grevlingen ble bakdelen på lampa montert opp på en stokk som kan flyttes rundt i hagen etter behov - og tas inn når det er regn.

Nå er det ingen dyr som kan snike seg rundt i hagen vår usett på kvelden. Skal herr grevling ha mat må han finne seg i å posere på noen bilder samtidig. Kvaliteten blir best når det er helt mørkt i stua og når herr grevling står helt i ro.




Formiddagsmat



Etter at vi begynte arbeidet med ny terrasse og flyttet foringsplassen noen meter har vi ikke sett ekornet "vårt". Disse bildene er tatt rett før den siste snøen forsvant. Som vanlig tok det seg god tid med formiddagsmaten, mens det passet godt på at ingen farer nærmet seg.

På denne tiden av året er det ekstra spennende å følge med - kanskje viser ekornet seg å være en dame som får patter på magen etterhvert? Eller en herremann som tar med seg fruen og barna til foringsplassen?

Jeg håper han eller hun stikker innom igjen snart, med eller uten familie.


lørdag 27. april 2013

Et lyseblått egg



Reiret jeg skrev om for et par dager siden var visst ikke fra i fjor likevel. Da jeg bestemte meg for å titte oppi det i går ble det plutselig helt tydelig hvem det var som hadde bygget det. Hun lå nemlig oppå, og var musestille i håp om at jeg bare skulle gå forbi.


 
 
Jeg gikk ikke forbi, men nærmet meg rolig og forsiktig til hun fløy litt unna. Gjett om jeg var spent da jeg tittet over kanten for å se hva hun lå på.

 
 
 
Et lyseblått egg med brune prikker! Utrolig vakkert - men jeg klarte å motstå fristelsen til å ta på det. Jeg tok et par kjappe bilder og skyntet meg unna slik at svarttrostmammaen fikk fortsette å ruge i fred.
 

 
Svarttrosten legger som oftest 3-6 egg. Jeg skal titte innom reiret for å se om det kommer flere egg i løpet av helgen - også skal jeg ikke forstyrre henne mer før om et par uker. Da er forhåpentligvis årets første kull med unger klekket. Svarttosthunnen går ofte rett mating av et kull til ruging på neste, så det kan bli spennende å følge med på henne utover sommeren. Mer om svarttrosten kan du lese her.  

fredag 26. april 2013

Våren kom på 10 dager



På 10 dager har hagen gått fra vinter til vår. Fra snø over store deler av tomta til tørt og fint, med maur og blomster i bedene. Disse ble plantet i fjor på det stedet som varmen fra huset gjør at først blir snøfritt. Helt inntil husveggen på skyggesiden står vinnerne i konkurransen om å blomstre først i hagen i år, hårfint forran krokusen som kom på andreplass.

At hagens første blomstring i år kom 1 måned og 8 dager (!) senere enn i fjor velger jeg å overse.

Nå håper jeg noen kan fortelle meg hva vinneren heter - det har jeg nemlig glemt!


torsdag 25. april 2013

På leting etter fuglereir


Jeg øver meg på å finne fuglereir. Det går bedre og bedre for hver eneste skogstur.
 
Tiden før løvet spretter er en fin tid å øve seg, da er fjorårsreirene lettere å få øye på, og man forstyrrer ikke fugler som har lagt egg eller fått unger. Å klare å finne ut hvilken art som har bygget reirene jeg finner får komme etterhvert.



 

 

 


onsdag 24. april 2013

La humla suse

 
 
Både i fjor og årene før har vi hatt mange humler i hagen. De har laget bol under terrassen og det har fått oss til å oppdage at humlebol og vepsebol virkelig er to vidt forskjellige ting. For det første lager ikke humla bol på samme sted hvert år. Humla oppfører seg heller ikke aggressivt rundt bolet sitt og lar oss sitte og spise i fred rett ved der de flyr inn. Humla ser ut til å orientere seg etter objekter når den skal finne inngangen til bolet. De ble nemlig veldig forvirret om vi flyttet på potter eller lyslykter som sto i nærheten av inngangen.

Humlen  trenger hjelp - bestanden er sterk nedgang og det blir færre og færre av dem. Det  har gått så langt at enkelte humlearter er i ferd med å bli helt utryddet. Humlen er viktig for pollineringen i i naturen og uten humler  blir det mye mindre av både frukt, grønnsaker og frø. Humlebestanden lar seg lett påvirke av landbruk, skogbruk og andre aktiviteter. Humlens hovednæring er nektar og de samler pollen som mat til avkommet.

Humlene er  hjertelig velkommen i hagen vår - både i blomsterbedene og under terrassen. Jeg legger gjerne til rette for at det blir enda flere av dem. Anne på Norges største hageblogg Moseplassen har startet en bloggserie for å sette fokus på humla, fortelle om humlas utfordringer og inspirere andre bloggere til å hjelpe humla. Hun har blant annet laget en bloggpost om humlevennlige planter.  og laget en egen side hvor hun har samlet humlelenker. Tar du utfordringen og sprer humlebudskapet på din blogg?




Minstemors markjordbær

Minstemor liker å være i hagen sammen med meg. Hun liker å hjelpe til, og vil vite hvilke blomster som kommer hvor og hvorfor jeg gjør som jeg gjør og hvorfor ulike planter liker ulike ting. I fjor hadde storebroren sin egen potte med en stor solsikke, og i år ville minstemor også gjerne ha noe helt eget i hagen.

I helgen fjernet jeg mer plen rundt pallekarmene, og i kanten var det mange små avleggere av markjordbær. De fikk jeg meg ikke til å kaste, og nå har de fått nytt liv i minstemors egen lille hage. Små markjordbærplanter egner seg fint som det første hageprosjektet til barna. De tåler røff behandling både under planting og etterpå. De er tilgjengelige og har allerede spiret, de er gratis, trives i potter, vokser fort, gir mange avleggere og resultatet kan spises. I mangel av markjordbær kan vanlige jordbærplanter eller markjordbær også brukes.




Som med all krukkehaging er det lurt å sørge for skikkelig drenering. I denne potten slo jeg inn en spiker flere ganger 2-3 cm opp fra bakken for å sørge for at regnvann og vann fra en ivrig liten hagehjelper ikke drukner plantene. Noen steiner i bunnen under jorda er også lurt. På potter som allerede har hull i bunnen er det ikke nødvendig å slå hull, men jeg foretrekker potter med selvlagde kanthull. Da renner ikke alt vann ut med en gang, noe som kommer godt med på tørre sommerdager.

tirsdag 23. april 2013

Linerledans



I går gikk jeg ned til vannet for å se om isen hadde sluppet taket. Stien dit vært helt ufremkommelig  i ukene etter påske med mye vann og is. Nå var stien nesten tørr, og jeg kom meg helt ned.





Ute på isen foregikk det imidlertid noe mystisk. Rundt 50 småfugler hoppet og danset rundt og gjennom kameralinsen så jeg at det var årets første linerler. Først lurte jeg på om jeg hadde kommet over et hittil ukjent parringsrituale, men så skjønte jeg at fuglene nok jakter på insekter som kommer frem fra isen når den smelter.


 
 




 

Årets første blåveis

Ikke helt der enda, men snart - snart!

mandag 22. april 2013

Maurinvasjon ved pallekarmene



"Mamma det er maur her!" ropte minstemor da sola akkurat hadde tint vekk snøen rundt pallekarmene. Maur kan være sjarmerende og greit det, i små mengder - men det vi opplevde i pallekarmene i fjor var ikke små mengder. Da jeg luktet lunta og ingenting ville vokse spadde jeg noen centimeter ned i jorda blant det som skulle blitt reddik, salat og løk. Der bokstavelig talt veltet det frem med egg og maur. De gikk til angrep på både meg og minstemor som sto ved siden av meg, så det var ikke et frydefullt gjensyn.

I fjor prøvde jeg alle mulige kjerringråd. Fra bakepulver til kanel og fun light. Til slutt byttet jeg ut all jorda i den mest angrepne pallekarmen, men det ble dårlig med grønnsaker å høste på oss, noe som var trist og frustrerende.

Jeg liker ikke å bruke gift i hagen, og unngår det i det lengste - men i år vil jeg høste mine egne grønnsaker - ikke sloss mot maurene. Jeg forsøker i det lengste å strø bare rundt karmene, og ikke oppi jorda der jeg til nå har ønsket å dyrke økologisk.

Dersom det er noen som har effektive råd mot maur å dele setter jeg stor pris på det. Både forebygging og behandling er aktuelt.



søndag 21. april 2013

Par i hjerter

Bokfinkhannen har helt andre farger enn hunnen.

Flere og flere av stamgjestene våre dukker nå opp med en make ved sin side for å spise frokost, lunsj, middag eller kveldsmat. Det er kurtisering og krangling og kjefting og jaging dagen lang. Jeg trodde ikke småfugler kunne lage så mye bråk, men når vi våkner til flokker på 40 skravlende bjørkefink om morgenen er det nesten sånn at vi må lukke soveromsvinduet.


Hos stjertmeisen er kjønnene så godt som like. Mot slutten av vinteren mener jeg likevel å kunne se at de delte seg opp
i par som fulgte hverandre tett før de ble borte fra foringsplassen. Kanskje dette er en hann og en hunn?



Dompaphannen har knallrødt bryst. Disse kommer aldri alene. Ser jeg den ene er den andre aldri langt unna.  
(Bokfink i bakgrunnen)

Bjørkefinhannen har sort hodeparti der hunnen er mer brunlig. Disse ankommer alltid i store flokker.


Hos grønnfinken har hannen mer klargrønn farge. Det ser ut som mating er en del av kurtiseringen.



Hos meisene er kjønnene stort sett like, eller med relativt små forskjeller som er vanskelig å få øye på for en utrent som meg. På finkene er det enklere å se hvem som er hann og hvem som er hunn. Hannen har som oftest flere og sterkere farger enn hunnnen.


Hannen hos kjernebiterne har mer rødt i brunfargen på hodet enn det hunnen har.
(Bokfink i bakgrunnen)


Også hos grønnsisiken er det hannen som har pyntet seg mest og er klargul der hunnen er mer spettet.

Svarttrosten som har overvintret her har fått seg kjæreste. I tillegg har det dukket opp flere svarttrostpar, de er de siste som forlater foringsplassen i skumringen.

Fuglekongen, eller furulusa som den noen steder omtales som, har også tatt med seg en make. Hos disse ligger forskjellen i fargen på "kronen". Hannens krone er mer oransje enn hunnens. Rødstrupen har også fått seg make, og spettmeisen og ringduen dukker alltid opp parvis til måltidene.

Hannen hos svarttrosten er sort mens hunnen er mer brun og spettet i fargen.