onsdag 31. oktober 2012

Det er hardt å være gresskar i disse tider




Ønsker dere alle en riktig (u)hyggelig Halloween - enten dere markerer dagen eller skrur av utelyset og lar være.

tirsdag 30. oktober 2012

Hold orden i sysakene - nye oppbevaringsmapper



Høsten og vinteren er min høysesong for håndarbeid, og det kan se ut som jeg ikke er alene om å ha det slik. Håndarbeidsmappene mine hjelper til med å holde orden på strikkepinner, heklenåler, målebånd, saks, sikkerhetsnåler, stoppenåler, maskemarkører, omgangstellere, oppskrifter og det man ellers trenger å ha for hånden. En smart julegave til venninnen, tante eller bestemor? Seks nye mapper legges ut i butikken i disse dager.



mandag 29. oktober 2012

Hagens tøffinger - det som blomstrer i oktober

Anemone

Det var ikke så mange farger i bedene lenger da jeg tok med meg kameraet ut i helgen for å forevige oktoberblomstringen. Noen trofaste hadde imidlertid overlevd et par frostnetter og holdt fortsatt ut. I natt kom den første snøen, så det var i siste liten jeg fikk foreviget disse.


Lyng hører med i høsthagen.

Sommerblomstene utenfor inngangsdøra reddes nok av overbygget
samt at potten deres er høy og bred.

Den nyplantede alpeklematisen har vokst en halv meter
 siden midten av september.

Rose med is mellom kronbladene.

Det flyttbare steinbedet tåler både en og to og tre minusgrader.

Kornblomstene blomstrer på absolutt siste verset.


Løytnanshjertene klamrer seg fast.


søndag 28. oktober 2012

Jeg gikk en tur på stien...

... og hørte skogens ro.

Jeg hørte ingen gjøk på skogsturen min forleden dag, derimot fløy det tre svaner i formasjon over meg. Et tydelig tegn. Mer høst enn dette blir det ikke, og det merkes at vinteren kjemper om å få overta styringen.





lørdag 27. oktober 2012

Fire par nye pulsvarmere med applikerte ugler

Uglene i forskjellige farger og med ulikt mønster er en favoritt hos både meg og de som besøker butikken min på Epla. Jeg fryder meg over at de nå også finnes som pulsvarmere. Praktiske både inne og ute, på jobb og hjemme. På baksiden har de vrangbord slik at de er elastiske og passer de fleste. En flott julegave til noen som fryser lett, eller er plaget med senebetennelser og musearm.

"Han gikk den veien"
"Skummel film"





"Pinlig stillhet"
"Tuller du?"




fredag 26. oktober 2012

Tovede vinterepler

Epletreet i hagen har verken blader eller frukter på seg mer og årets femten epler er forlengst høstet inn og fortært. Vi er ikke av de heldige som har fått snø enda, men jeg synes epler er fine på trærne om vinteren også. I år har jeg lyst å pynte årets utejuletre med tovede epler i ull. De er møysommelig håndtovet med grønnsåpe og tålmodighet, og tåler nok ikke så mye regn før de mister fasongen. Dersom det blir en mild jul bruker jeg dem i dekorasjoner eller på treet inne i stedet.

I butikken selges de i pakker på tre eller ti stykker.






onsdag 24. oktober 2012

Ugleloftet bidrar i årets julebok fra Epla

I år som i fjor gir Epla ut en kreativ og inspirerende julebok. I boken finner du tips og ideer til både julepynt, gaver, mat og aktiviteter til juleverkstedet. Jeg har bladd gjennom hele og gleder meg stort til å fordype meg mer i tekst og bilder. Boken kan du bestille her med gratis frakt.

På side 48 bidrar jeg med oppskrift på uglepulsvarmere, lik de du finner i butikken på Epla. Følg oppskriften fra A til Å, eller bruk den som utgangspunkt for ugler med personlig vri.

Dersom du bruker oppskriften og strikker dine egne uglepulsvarmere hadde jeg satt stor pris på om du delte din erfaring og eventuelt la lenken til blogginnlegg og/eller bilde i kommentarfeltet!


 
 

Hei du der!


To av hagens gjester møttes forleden dag. Morten skogmus og kjøttmeisen stoppet opp i to små øyeblikk og så på hverandre, før de hastig forsvant hver til sitt.
Hvem er du, og vil du spise meg?

tirsdag 23. oktober 2012

Nøtteskrika - alltid på vakt

Nøtteskrika er en fast gjest i hagen på høsten og vinteren. Den tar seg gjerne en tur på formiddagen og en tur på ettermiddagen for å spise det de andre fuglene har mistet ned fra foringsautomatene. Nøtteskrika er en særdeles vaktsom fugl. Den kommer ikke i nærheten av huset dersom det er tegn til liv ute eller innenfor vinduene. Når den er her ser den seg til stadighet rundt, og forsvinner ved den minste lyd eller bevegelse. Både små og store i huset har lært seg til å fryse til is når denne kråkefuglen kommer på besøk. Med de vakre fargene sine er den nesten som hentet ut fra et eventyr.

Nøtteskrike (Garrulus glandarius)

Jeg ser deg nok!
Utseende og lynne: Fuglen er 36-38 cm lang. Den kalles også skogskjære eller gransjur. Kjønnene er like. Fjærdrakten er alltid fargerik, men kan variere fra sted til sted. Den har et ganske kort nebb og lange fjær på hodet som kan reises til en høy kam. Ungfuglene er mer rødbrune enn de voksne. Den kan imitere andre fuglelåter, og har ikke noen egen sang. Den varsler sitt besøk med en langtrukket hest kræææ kræææ kræææ.

Tilholdssted: Nøtteskrika hekker i nesten all slags skog, men finnes ikke over granskoggrensen i fjellet.  Den har en forkjærlighet for eiketrær. Arten gjør små hopp på greinene mens den vipper opp og ned med halen. Den hekker i Sør-Norge så langt nord som til Bodø, men eksemplarer er funnet så langt opp som til Finnmark. Den er fåtallig på Vestlandet.

Spiser: Som mange av kråkefuglene er nøtteskrika så godt som altetende. Om sommeren spiser den mest insekter, leddyr, snegler, små pattedyr, fugleunger og fugleegg. Om høsten spiser den bær, frø og korn. Den hamstrer eike- og hasselnøtter som den kan finne igjen selv om bakken dekkes av snø.

Redebygging: Reiret ligger høyt oppe i et løvtre eller i en klynge av unge grantrær. En sjelden gang kan den også ta i bruk en fjellhylle eller naturlige hulrom i trær. Begge kjønn bygger reiret som ofte fores med røtter. De 5-8 eggene ruges i 16-17 døgn og ungene holder seg i reiret i ca 22 døgn. Foreldrene mater dem i ytterlige tre uker.

Skeptisk. veldig skeptisk.

Hva er det der borte?

Åh, se! Solsikkefrø!

Sulten!

Disse har besøkt oss hittil denne sesongen;

1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Sort-hvit fluesnapper (eller dvergfluesnapper?) (hunn)
4) Blåmeis
5) Skjære
6) Gråtrost
7) Flaggspett
8) Svartmeis
9) Løvmeis
10) Bokfink
11) Bjørkefink
12) Svarttrost
13) Nøtteskrike
14) Grønnsisik
15) Pilfink
16) Grønnfink
17) Kråke

mandag 22. oktober 2012

Høstblader

På denne tiden av året er fargene i naturen fantastisk skarpe og klare. Hver eneste høst tenker jeg at "i år må da fargene være ekstra spektakulære" - mens fotografier fra foregående år viser at det nok er hukommelsen min, sammen med den lange perioden uten særlig med farger i etterkant, som spiller meg et puss. Hos Anne på  Moseplassen foregår det nå en konkurranse med tema høstblader. Premien er et gavekort på 5000 kroner. Bidragene som har kommet inn er virkelig verdt en titt - og siste sjanse for å delta er i dag, så her er det bare å hive seg rundt. Mitt bidrag er peonbladene i bedet utenfor inngangsdøra;  
 
Vakre blomster er ikke alt jeg kan!
 
 Noen andre blader fra hagen og skogen tatt høsten 2012;
Fanget av den første frostnatten.


Klatrer både opp og ned.

 
Den fineste høstdagen.
 
Blåbærdekorasjon etter at blåbærene er spist.

Rødere blir det ikke.
 


 

søndag 21. oktober 2012

Vinterforberedelser

Vinteren nærmer seg enten man liker det eller ikke, og starten på neste års hagesesong begynner nå. Våren blir mye hyggeligere dersom du forbereder den litt. Jeg har lyst å starte med de tingene du ikke trenger å tenke på;

1) Ikke klipp gresset. Det har godt av å være litt langt når frosten kommer for fullt.
2) Ikke klipp ned alle staudene. De blir fine å se på når frosten kommer. De som bærer frø kan enda selvså seg eller sørge for mat til fugler og smådyr.
3) Ikke fjern alle blader fra hagen. De er fin mat til meitemarken og blir etterhvert til næringsrik gjødsel. Er det et tykt teppe på plenen kan du rake dem over bedene i stedet. Der isolerer de i tillegg til å tilføre næring.

Dette er forberedelsene vi har gjort i vår hage;

1) Vi har hengt ut mat til fuglene.
2) Hagemøblene er satt under tak og dekket med presenning.
3) Planter som skal overvintre i potter er satt inn i garasje eller i isolert utebod.
4) Epletreet har fått plastbeskyttelse nederst på stammen slik at det ikke blir for fristende for smågnagerne under snøen i vinter.
5) Grønnsaksbedet er ryddet og gjort klar til planting. Kun jordskokken står igjen. Den kan høstes helt til jorda fryser.  Restene blir nye planter neste år.  Før snøen kommer skal jeg så persille og hvitløk.
6) Vannet til utekranene er stengt av, hageslangen er tatt inn i uteboden og hageredskapene er satt i garasjen.
7)Vi har plantet løk. Masse løk. I vår gjorde jeg et mentalt notat om hvor jeg skulle ønske det fantes (mer) løk da de begynte å spire. Fantastisk nok klarte jeg å hente frem dette notatet igjen nå, og små og store løk er puttet i jorda. Min regel er at jeg kan plante løk så lenge jeg får dem ned i jorda. Noen ganger har det hendt at jeg har fått hjelp av et spett. Har du overtatt ny hage i løpet av sesongen anbefaler jeg å vente med løkplantingen et år, til du har fått oversikt over hvor det allerede er plantet løk.



 



lørdag 20. oktober 2012

Det er enda ikke for sent

 

Tar du deg en skogstur nå kan du fortsatt finne sopp. Traktkantarellen klarer seg gjennom noen frostnetter, og jeg har funnet fullt brukbare eksemplarer under grantrær selv etter at resten av bakken er dekket med snø.  De gule kantarellene har lett for å forsvinne blant høstløv med lik farge, men har du øynene med deg kan du enda finne noen.










fredag 19. oktober 2012

Sommerlige fugler på pinnene

Det er ingen grunn til å glemme sommeren selv om høsten og vinteren er her. Drøm deg mot sommer mens du strikker varme vinterplagg med disse sommerfuglene på pinnene.

Maskemarkørene hjelper deg å huske hvor du skal øke, felle, flette eller strikke mønster. De er fine og se på, kjennes på pinnene - og strikkes ikke inn i arbeidet eller forsvinner like lett som en trådmarkør gjør. Den perfekte julegaven til deg selv eller noen andre som strikker. Du finner dem her.

torsdag 18. oktober 2012

Svartmeis og løvmeis - like men ulike

Det er yrende liv og full fest på matestasjonen vår fra soloppgang til skumring. Vi holder øyne, kikkert, fuglebok og kamera klare.

Ukas hedersgjester er to små meiser. Ved første øyekast kan de virke like, men han man først lært seg forskjellen er det enkelt å skille dem fra hverandre. I tillegg til å være av de minste fuglene utenfor vinduet, er de også av de mest uredde. De kan finne på å forsyne seg av maten når jeg står rett ved siden av for å fylle på mer.

Svartmeis (Parus ater)

Utseende og lynne: Svartmeisen er den minste av meisene i Norge. Den er 11-12 cm lang og kjønnene er like. Hodet er skinnende svart med hvite kinn, og den karakteristiske hvite nakkeflekken som skiller den fra andre små meiser. Den har to hvite vingebånd.


Selv om frø er hovedføden smaker svartmeisen gjerne på meisebollene.

Tilholdssted: Svartmeisen er en typisk granskogart. Den holder til høyt oppe i trærne og langt ute på greinene der den gjerne henger opp ned. Hos oss hekker den over mesteparten av Sør Norge, nord til saltdalen, men på vestlandet er det færre av den. Den er observert sporadisk i Troms og Finnmark. Den er både en stand-, streif- og trekkfugl.

Spiser: Den spiser insekter, edderkopper og frø - først og fremst granfrø. Den hamstrer føde i hamstringslagre gjennom sommeren for å ha til vinteren. Disse ligger i bar, mellom båler og i tomme knoppskjell etter hannblomster.


 Den hvite flekken i bakhodet skiller svartmeisen fra andre små meis med
samme farger.

Redebygging: Svartmeisen er i likhet med spettmeisen en huleruger. Den bygger reiret sitt lavt nede, i et morkent tre, i hulrom mellom røtter, i hulrom på bakken eller i en fjellsprekk. Reiret består av mose foret med hår og ull. 7-11 egg som ruges av hunnen i 14-16 døgn. Ungene forlater reiret etter 16-19 døgn.


Løvmeis (Parus palustris)

Utseende og lynne: Løvmeisen er ca 13 cm lang. Den kan også forveksles med granmeis, men skiller seg fra både granmeis og svartmeis ved at issen og nakken er helt svarte og at strupeflekken er liten. Vingene er jevnt grågrønne uten tydelige tegninger slik som lignende meiser har. Hos oss er løvmeisen skvetten og mer sky enn svartmeisen. Granmeisen har vi ikke hatt besøk av enda i år.



Løvmeisen har en svart hette på hodet og vinger i en jevn grågrønn farge.
 
Tilholdssted: Løvmeisen er en utpreget løvskoghekker og hekker bare i granskog som har innslag av løvtrær. Det passer godt med skogstypen utenfor hos oss. I Norge hekker den opp til Vikna i Nord-Trøndelag. Den er vanlig til fåtallig. Stand- og trekkfugl som streifer noe i vinterhalvåret.

Føde: Hovedføden er insekter og edderkopper, men i vinterhalvåret spiser den også plantefrø. Den hamstrer frø i løpet av sommeren.

Redebygging:  Løvmeisens rede ligger i et hult tre eller en fuglekasse. Den kan hakke hullet større foreksempel et naturlig hull i et løvtre. Reret fores med hår og fjær. 5-11 egg som ruges i 14-17 døgn Ungene blir flyvedyktige etter 16-19 døgn.


Et av kjennetegnene på løvmeisen er at strupeflekken er liten.
Hovedføden er insekter og edderkopper, men i vinterhalvåret spiser den
 også frø.





Disse har besøkt oss hittil denne sesongen;

1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Sort-hvit fluesnapper (eller dvergfluesnapper?) (hunn)
4) Blåmeis
5) Skjære
6) Gråtrost
7) Flaggspett
8) Svartmeis
9) Løvmeis
10) Bokfink
11) Bjørkefink
12) Svarttrost
13) Nøtteskrike
14) Grønnsisik
15) Pilfink
16) Grønnfink
17) Kråke